Jadda... Det var den barnehagen til Nathaniel da.. Trur jeg har litt problemer med den egentlig. Men jeg kan vel forsåvidt si at heldigvis er problemet 'positivt'.. I den grad jeg kan kalle en heitrandes forb... unge, positivt. (vel og merke ikke sinna hver dag) Han vil altså ikke hjem når jeg kommer å henter han!! Godt at han trives altså, det står ikke på det, men han kunne kanskje ha trivdes litt mindre..? Ikke mye, men bare nok til at det gikk ann å få han med hjem, uten å (av og til, men alikevel for ofte) sitte igjen med følelsen av å ha knust yndlingsleiken rett for øya på'n. Har ikke problemer med å stå i bru han, bare han blir sinna nok.
Vanligvis går hentinga slik: Jeg kommer inn døra, og finner vanligvis en storfornøyd unge som er midt i noe. Han ser meg, (dette er en gutt som kan det å styre sin begeistring) sier av og til et halvbegeistra; mamma, for så å fortsette med det han holdt på med. Men som oftest så kommer han også bort til meg for å vise meg noe, for så å begynne med noe annet. Tia går, og de andre som blir henta, møter foreldra sine med stor begeistring og varme klemmer. Men jeg får ikke klem. Vel, hender av og til at jeg får en av søte lille Elin, men også her kan Nathaniel det med å styre seg. Han er en 'behersket ung mann'.. Det blir derfor satt veeeldig pris på de gangene jeg faktisk får en kos av en overlykkelig liten gutt. Men også disse gangene fortsetter han som oftest med det han holdt på med. Gjerne løpende, leende rundt i gangen, i håp om at jeg skal prøve å fange han. Det hele ender opp med at jeg prøver å ta ulltøy og jakke på en slappfisk, nermere 30 minutter etter at jeg valsa inn døra. Du skjønner, det finnes faktisk ikke noe her i verden som er mer morsomt enn å gjøre seg helt slapp i kroppen, når mamma sier; stå på beina dine så jeg får kledd på deg!!
Men hva annet kan jeg gjøre, enn å se komikken i det hele..? Gutten, som den samme mårran, ikke ville i barnehagen, vil nå ikke hjem fra barnehagen.. Lederen på avdelinga hans, sa noe til meg som gjorde godt å høre: Han er nok like lykkelig overalt, så lenge du er tilstede. Han spør etter deg flere ganger om dagen, og er overlykkelig når du kommer. :)
Men så har vi også de dagene (som jeg nevnte på begynnelsen) han blir så sinna at han bøyer seg feil vei.. Der er det ingen komikk å se. Da er det bare å kle på så godt det lar seg gjøre, ta ungen under armen, og strene avgårde. Sånn sett så er det godt å ha en halvtimes gåtur hjem for å roe seg ned på. Både for han og meg.
Jeg føler for å 'avslutte' med noe litt hyggeligere... Det var en av dagene i forrige uke, jeg husker ikke helt hvilken. Da kom Nathaniel løpende mot meg, og kastet seg rundt halsen på meg når jeg kom for å hente han.. :) (Velger å ikke ødelegge med å fortelle, at rett etterpå løp han rundt i gangen å lo leeenge, og ville ikke hjem(men det valgte jeg da altså IKKE å si, så det veit dere ikke)).
Da jeg leste bloggen til en i klassa mi, så blei jeg litt inspirert til å lage lister... Så jeg tenkte jeg skulle prøve..
Hvordan holde seg rolig når ungen ikke vil hjem:
1. Tell til 113. Noe mindre enn det funker ikke. Pluss at det er et praktisk nummer å stoppe på, hvis du er som meg å sier siste tallet høyt.. :P
2. Prøv å le litt. Selv om det så absolutt ikke er no å le av.
3. Lat som om du går hjem uten ungen. Flere av foreldrene som benytter seg av denne. Det dumme er at Nathaniel synes ofte at det høres helt greit ut å være igjen i barnehagen aleine.
4. Spis en is. Eller kjøl deg ned på andre måter. Benytt gjerne snøen, eller nermeste fryser.
5. Ta deg en lur. Småbarnsforeldre er ganske flinke til å stjele en 5 minutters her og der. Og i en situasjon som denne, er det ofte et absolutt must.
Jeg har desverre ikke fler tips å komme med, men jeg er så absolutt mer enn åpen for forslag!!!!
Til dere som ikke har barn, eller barn som ikke har begynt i barnehage enda, vil jeg bare si: Ta det helt med ro! For det første så er det fler gleder enn sorger med barnehagebarn. Og for det andre, så er muligheten for at dette kun rammer meg, relativt stor..
Hei og hopp. Og som en vis bloggskriver sa før meg: Ha en Gla'natt. :)
