Nå som min kjære Facebook profil har tatt selvmord, kan jeg bruke av min "facebooktid" (som det pinlig nok ble litt mye av etter at jeg ble arbeidsledig) til å skrive blogg. Tanken var da å skive litt om dagens nedturer og oppturer også, ikke bare dype og personlige tanker, meninger og følelser. ;P
I dag brukte Nath og jeg godt over en time på veien hjem fra barnehagen, jeg tror faktisk det ble så mye som 1 1/2 time. Dette er en strekning jeg alene bruker maks 15 min. på når jeg går vanlig, men godt over 1 time er da altså ikke uvanlig for en utslitt barnehagegutt på vei hjem. Mye av denne tiden går med til å sette seg ned å surve, for så å reise seg opp, gå to skritt kun for å sette seg ned igjen. (Om de to skrittene han forflytter seg er fremover eller bakover, varierer alt etter hvilket humør han er i ved den aktuelle forflyttingen..) Heldigvis så blir det også en del leking på turen. Og andre ganger (som i dag) blir jeg bedt om å gå i forveien, slik at han kan gå litt alene og føle seg som en stor gutt. Det skal sies at dette da foregår på den delen av hjemveien der det ikke er bilvei, for dere som ble litt engstelige av forrige setning. Han gir meg da streng beskjed om at jeg skal gå slik at han ikke ser meg, før han begynner å gå. Og siden han ikke sier noe om at jeg ikke skal kunne se han, passer jeg godt på å alltid ha oversikt over hvor han er. Engstelig småbarnsmor som jeg er. Om han er sur og grinete før denne lille soloturen, slik han var i dag, så blir han alltid i godt humør etter å ha gått litt alene. Resten av ferden bestod av fantastisk leking i form av bær-baseball, mamma-karusell, hide and seek og til slutt en butikktur som desverre har for vane å snu humøret igjen. Nath kan ikke få blader, leker og godteri hver gan vi er i butikken, samme hvor høyt jeg elsker han (eller kanskje nettopp fordi jeg elsker han), men dette har han litt vanskelig å forstå. Så butikkturer er som regel en lang og smertefull opplevelse, som ender opp med at jeg må streve litt for å få han i godt nok humør til at vi kommer oss hjem før melka blir like sur som gutten. Dette er heldigvis ikke et problem på vinteren, da det er kaldere ute enn i kjøleskapet.
Vel hjemme (etter ca 1 1/2 time) er klokka blitt 17:40. Middags kveldsen blir laget i hui og hast mens krabaten finner fram en film han vil se. Vi (det vil si; jeg) har bestemt at tv-kanaler ikke hører hjemme hos oss før Nath er skolegutt, så onsdager, fredager og lørdager er filmkveld. Jeg har erfart at det er lettere å få slått av når filmen er ferdig enn å få slått av når det kommer et nytt program etter det som akkurat var.. Så for husefreden valgte jeg å la mitt kjære kveldsselskap fare like ved juletider i 2008. Det går ikke alltid like smertefritt for seg, men som oftest så er han inneforstått med at; en film, and that's it. I dag gikk det veldig greit, og etter tannpuss, vask og dagens lille fotbad, hadde vi normal leggetid innenfor rekkevidde. Etter å ha ligget i sengen å pratet litt om dagen, så betror lillegutt seg til meg: Mamma, en av guttene i barnehagen sa at vi skulle ta på tissen til hverandre i dag. Han fortalte meg så hvor ekkelt han syntes det var at han hadde sagt noe slik, og at han ikke ville i barnehagen i morgen. Jeg prøvde å trøste skatten min som best jeg kunne, og forsikret han om at det var bra han ikke lot noen gjøre noe mot han som han ikke ville. Skal bli spennende å se hvordan det blir "behandlet" i barnehagen etter at jeg har tatt det opp på foreldresamtalen i morra.. Dersom det skjer flere ganger så blir jeg jo nødt til å ta det opp med foreldrene til han gutten det gjelder, selv. Synes hele greia er veldig ekkel, og synes veldig synd på Nath som tok det så tungt. Samtidig så kan jeg ikke hjelpe for at jeg blir litt bekymra for han gutten.. Hva er det som ligger bak? Håper det er noe han har sett eller hørt, og ikke noe han har opplevd selv.
Vel, etter den samtalen så la Nath seg ned for å sove. Det vil si, jeg trodde han la seg ned for å sove. Så fort jeg var kommet ned hørte jeg tass tass tass fra oppe på rommet hans, etterfulgt av: Mamma, jeg vil ikke sove for jeg er ikke trøtt. Jeg er tørst, jeg vil leke, jeg er redd, jeg er varm, nei kald... Etter å ha sjekket at ikke noe av dette egentlig stemte, gav jeg han beskjed om å legge seg igjen, og at jeg ikke kom til å svare neste gang siden han skulle sove. Dette ble, som normalt, etterfulgt av kraftig ommøblering på rommet samt en hurtiggravd tunell til Kina, før han sovnet på vei ned på puta.
Nå sitter jeg her å hører på naboens black metal, ispedd de mest grusomme vræl av beboerne selv. Dagens kveldsbønn er atter en gang: Nye naboer i 3g takk, AMEN!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar